Tilbakemeldinger samling 4. "Ledelse av endring og utvikling"

«Litt morsomt at en samling som handler om endring og IKT ender i at mange rektorstudenter viser motstand i å skrive neste skrivekrav på blogg….» Sosiale media er en stor del av hverdagene til de aller fleste og det er viktig at skolen vet hva elevene bruker av sosiale plattformer. Det er ikke dermed sagt at man må skrive blogg, bruke instagram eller Facebook selv, men bruke litt tid på å finne ut hva det dreier seg om. Blogging er for øvrig noe som startet for ca 17 år siden og hadde sin største vekst fra 2005-2010. Det er mange elever der ute som bruker mye tid på skriving, utveksler meninger om viktige tema, dette er vel noe man kan benytte seg av i undervisningen? Mange tenker at blogging er synonymt med såkalte "rosabloggere", men om man undersøker feltet litt nærmere vil det kanskje vise seg at blogging kan være så mye mer enn det.

Gruppe 3 fikk oss i gang med samling 4 med en kahoot.  Smart tenkt siden noe av temaet for denne dagen var IKT i skolen. Å bruke Kaohoot i undervisningen vet jeg at mange benytter seg av på vår skole, da helst som repetisjoner før prøver eller i form at elever oppsummerer kunnskapen sin i et fag og lager en kahoot til de andre elevene. Merker jo selv at konkurransepreget gjør at man blir mer skjerpet og at man har det gøy mens læring pågår.

Vi fikk en innføring i det å forstå forskjellige undersøkelser, hvordan forstå Pisa, elevundersøkelser osv. «Data om skolen som kunnskapsgrunnlag for endring» Vi fikk en diskusjonsoppgave rundt temaet og det fikk tankene til å spinne: Men hva er det egentlig som foregår av utvikling på egen skole? I for eksempel IKT- vet vi det? Kanskje det er slik at det egentlig forgår mye mer av utvikling rundt i klasserommene enn man tror? På vår skole er vi ikke kommet skikkelig i gang med våre digitale tavler. Men betyr det at ingen lærere bruker IKT i sin undervisning? Nei, det er jo slett ikke sikkert, her må det undersøkes enda nærmere. På vår skole er en IKT gruppe i ferd med å kartlegge litt av lærernes bruk av IKT og hvilket behov de har for å ta i bruk nye redskaper. Det blir spennende å se hva som kommer ut av denne undersøkelsen.

Vi har vel i grunnen hengt etter teknologien i skolen hele tiden…Da min far var liten var jo boken oppfunnet for lenge siden, men de pugget som gale, i dag har vi nettbrett og mobiler, men utnytter ikke alle muligheter som finnes. Elevene er ukonsentrerte og mange skoler lager mobilhotell, men handler ikke dette om klasseledelse?  Eller en manglende forståelse for bruken av digitale hjelpemiddel i skolen?  Våre elever har lært seg IKT selv, dette vises gjennom stor variasjon i hva de kan. Mange elever kan ikke lagre i systemer og mitt inntrykk er at de bruker teknologi uten å forstå den. Da er det vel skolens oppgave å jobbe med opplæring i de nye hjelpemidlene? Dette er et følsomt område kanskje nettopp fordi det er så stor variasjon på hvor mye den enkelte lærer har av kunnskap av bruk av teknologi. Her spriker det fra de som kunne jobbet i en multimedia bedrift til dem som synes Its learining er en utfordring. Så hvordan gripe dette an på egen skole?

Jeg synes det var svært nyttig å få en case om Haugen skole. Vi ble satt sammen i en ny gruppe og det var fint å diskutere og finne ut av mulige løsningsforslag med helt nye samarbeidspartene. I denne gruppediskusjonen kom det opp mange relevante problemstillinger som man kan komme opp i på egne skole. Denne casen viser også hvor kompleks en utfordring kan være på en skole. Det er mange hensyn å ta hvor beslutningene kan påvirke hele organisasjonen.

Det at våre lærere satte seg opp i et panel for å diskutere denne samlingen og diskutere hva som er nyttig til neste samling opplevede jeg som svært positivt. Jeg tenkte mye på mappetekst 2, mens læreren snakket. De drøftet forskjellige teorier som vi skal gjøre og viste oss hvilke typer optikk de sitter med og hvordan deres diskusjoner ser ut. Hele paneldebatten var jo i grunn en stor drøfting, noe jeg fant interessant for neste mappetekst.

Det at vi skulle ut på vandring til først en person og så i triader for å si litt om prosjekter som har gått bra på egen skole og fortelle hvorfor gjorde den teorien vi nettopp hadde hørt enda mer relevant. Jeg ble i alle fall mer bevisst på hva det er som skal til for å få endringsprosjekter til å bli vellykket.

Steinar sitt foredrag om det å takle utfordringer og konflikter får meg til å blir sikrere som leder. Når man sitter med personalansvar kommer man ofte opp i situasjoner som kan være vanskelig å håndtere. Mye av det han snakker om i forhold til den vanskelige samtalen og være åpne for læring samtaler gir meg noen gode redskaper som jeg kan bruke. Når man går inn i en lederstilling er finnes det ingen guider for dette og det er når man kommer opp i slike situasjoner man gjerne søker råd hos hverandre. Jeg synes det er godt å få bekreftet at jeg tenker rett rundt disse sakene. Øvelsen med den vanskelige samtalen ble litt vanskelig. Det virket ble et litt kunstig skuespill. Den vanskelige samtalen vil utvikle seg veldig forskjellig alt etter hvor nært forhold man har til vedkommende, eller om man har et anstreng eller uanstrengt forhold. 

Repetisjon av akademisk skriving var fint etter å ha skrevet en mappetekst. Da var det mye lettere å henge med på alle reglene J

            (Elevarbeid,Ingrid Sofie Håskjold 3 STFO Thora Storm vgs)